Rart? At den sammenkrøllede, lett udelikate og rumlende saken som slipper ut illeluktende saker, liksom skal ha sjarm?
Det synes medisiner og forsker Giulia Enders at den har. Etter at hun fant ut at hudsykdommen hun så lenge var plaget med, i virkeligheten var en tarmsykdom, begynte hun å studere medisin. Og nå har hun erobret verden med sin
vittige og informative bok Sjarmen med tarmen, som har solgt over 1 million eksemplarer bare i Tyskland, der boka første gang utkom i mars 2014.
Doeksperimentet
Sitter du riktig på do? Neppe, ifølge Enders. Moderne toaletter er feil for tarmen. Nå forstår jeg at det hadde noe for seg, det hølet i gulvet jeg måtte ty til på den lille greske fjelltavernaen for noen år siden. Sittestillingen gir nemlig fri passasje for det som skal ut. En enklere og mindre slitsom variant enn høl i gulvet (med mindre man liker statisk muskeltrening) er å sette en krakk foran toalettet. Se bare her:
En liten forelesning om bæsj
Og mens vi befinner oss blant avfallsstoffer og dopapir. Du aner ikke hva du kan lese ut av avføringen din. Her får du vite det. Vær så god: En liten forelesning om bæsj.
Bestanddeler, farge og konsistens. Kjære leser, nå er det på tide vi beskjeftiger oss med det hjemmelagde. Heis opp bukseselene, rett på brillene og ta en stor slurk te. På trygg avstand skal
vi nå nærme oss en mystisk liten haug.
BESTANDDELER:
Mange mennesker tror at avføring først og fremst består av det de har spist. Det stemmer ikke.
Avføring består av tre fjerdedeler vann. Vi mister om lag 100 milliliter væske hver dag. Under fordøyelsesprosessen tar tarmen opp rundt 8,9 liter. Det vi ser når vi kikker ned i klosettskålen, er altså den absolutt maksimale effektivitet: Det som befinner seg av væske der nede, hører faktisk til der. Med det optimale innhold av vann er avføringen myk nok til å transportere ut avfallsstoffene våre på en trygg måte.
En tredjedel av de faste bestanddelene er bakterier. De har uttjent sin rolle i tarmfloraen og blir derfor
tatt ut av aktiv tjeneste. En tredjedel består av ufordøyelige plantefibre. Jo mer grønnsaker eller frukt man spiser, desto mer avføring produserer man. Slik kan man øke den daglige produksjonen fra gjennomsnittsvekten på 100–200 gram til hele 500 gram per dag.
Den siste tredjedelen er et sammensurium. Det består av stoffer som kroppen ønsker å kvitte seg med
– for eksempel rester av medikamenter, fargestoffer eller kolesterol.
FARGE:
Den naturlige fargen på menneskelig avføring varierer fra brun til gulbrun, selv om vi overhodet ikke
har spist noe i denne fargetonen. På samme måte er det med urinen – den vil alltid ha en eller annen
nyanse av gult. Det skyldes et svært viktig produkt som vi lager en ny forsyning av hver dag: blod.
Hvert eneste sekund blir det fremstilt 2,4 millioner nye blodlegemer. Og samtidig blir akkurat like
mange brutt ned. Det røde fargestoffet blir først til grønt og deretter til gult – det ser man også når man slår seg og får et blåmerke som skifter fra grønt til gult. Via urinen blir en liten del av det gule sendt rett i klosettskålen.
Størstedelen av det gule fargestoffet transporteres via leveren til tarmen. Der kan bakteriene forvandle
det til enda et nytt fargestoff: brunt. Det kan være svært praktisk for oss å kjenne til opphavet til andre
fargenyanser på avføringen:
LYSEBRUN TIL GUL: Denne fargetonen kan oppstå som følge av den harmløse sykdommen Gilberts syndrom, som skyldes at et enzym i blodlegemenes nedbrytingsprosess bare arbeider med 30 prosents effektivitet. Det innebærer at det kommer en redusert mengde fargestoff ut i tarmen. Ca. 8 prosent av befolkningen har dette syndromet, så det er altså ganske utbredt. Men det er ikke så negativt, for denne enzymdefekten gir knapt noen plager i det hele tatt. Den eneste bivirkningen er at man ikke tåler Paracetamol så godt og derfor bør ta minst mulig av det.
En annen årsak til gulaktig avføring kan være problemer med tarmbakteriene – hvis de ikke arbeider
på riktig måte, blir det heller ikke produsert noen brunfarge. Fargeproduksjonen kan for eksempel
bli utblandet som følge av en antibiotikakur eller diaré.
LYSEBRUN TIL GRÅ: Hvis forbindelsen mellom leveren og tarmen får en knekk eller blir sammenklemt (for det meste etter galleblæren), kommer det ikke noe blodfargestoff ut i tarmen. Knekk på forbindelsen er ikke bra, og derfor bør man oppsøke lege hvis avføringen blir grå.
SVART ELLER RØD: Størknet blod er svart, friskt blod er rødt. Men denne gangen handler det ikke om det fargestoffet som kan gjøres om til brunt. Hvis disse fargene opptrer, betyr det at hele blodlegemet er med. Hvis man har hemoroider, gir ikke en klar rødfarge grunn til bekymring. Alt som virker mørkere, bør man la legen undersøke – med mindre man har spist rødbeter dagen før.
KONSISTENS
I 1997 kom Bristolskalaen for avføring. Den er altså ikke særlig gammel, sammenlignet med alle
de millionene år mennesket har hatt avføring. Her
vises syv forskjellige konsistenser som avføring kan
ha. Et slikt hjelpemiddel kan være høyst nyttig, for
de fleste mennesker snakker helst ikke om hvordan
avføringen deres ser ut. Og det er ingenting å utsette
på denne tausheten – man trenger jo ikke å snakke
om absolutt alt. Men problemet er at mangel på informasjon
får mennesker med usunn avføring til å
tro at dette også er helt normalt. De vet jo ikke om
noe annet. En sunn fordøyelse som resulterer i avføring
med et optimalt væskeinnhold, gir en avføring
av type 3 eller type 4. De andre formene bør ikke
stå på dagsordenen. Hvis de likevel gjør det, kan et
besøk hos en god lege avklare om det for eksempel
er visse matsorter man ikke tåler, eller om man
trenger et middel mot forstoppelse. Originalversjonen
av Bristolskalaen er utarbeidet av den engelske
legen dr. Ken Heaton.
Type 1:
Separate, harde klumper som minner
om nøtter (oppleves som hard mage).
Type 2:
Pølseformet, men med klumper.
Type 3:
Ligner en pølse, men med sprekker på
overflaten.
Type 4:
Som en pølse eller slange, smidig og myk
(omtrent som tannkrem).
Type 5:
Myke klumper med skarpt avtegnede
kanter.
Type 6:
Myke biter med frynsete kanter, grøtaktig
konsistens.
Type 7:
Vannaktig, ingen faste biter. Helt flytende.
Hvilken type man tilhører, kan gi en pekepinn
om hvor langsomt ufordøyelige næringsstoffer blir
transportert gjennom tarmen. Ved type 1 bruker
fordøyelsesrestene ca. 100 timer (forstoppelse), ved
type 7 ca. 10 timer (diaré). Type 4 anses som den
gunstigste fordi den har den optimale fordelingen
av vann og faste stoffer. Den som leverer type 3 eller
type 4 i klosettskålen, kan også legge merke til hvor
fort formasjonen synker i vannet. Den bør ikke
synke rett til bunns, for det kan bety at den fremdeles
inneholder for mye næring som ikke ble riktig
fordøyd. Når avføringen ikke synker så fort, er det
gassblærer i den – av og til så mange at den holder
seg flytende. Det skyldes tarmbakterier som stort
sett utfører viktig arbeid, og det er et godt tegn, så
lenge man ikke samtidig lider av gassansamlinger i
magesekken og tarmen.
Dette var den lille forelesningen om avføring, kjære
leser. Nå kan du løsne bukseselene litt igjen og la
brillene synke ned til det stedet på nesen der de trives
best. Endetarmens gjøremål avslutter hermed
første kapittel
Tenker du nå at du har mer å lære? I så fall kan du lese mye mer i Giulia Enders bok . Her kan du blant annet lese:
At tarmen er det største organet vi har nest etter hjernen.
At tarmen har mye å si for humøret, hukommelsen og vekta.
At størsteparten av immunforsvaret vårt sitter i tarmen.
Og at Helicobakter, den ufyselige bakterien som får skylda for magesår, også har en positiv funksjon.
Den er nemlig Mor Sjøl, som ordner opp når immunforsvaret er i ferd med å knele i kampen mot alt rusk og rask som sniker seg inn i kroppens øvre hulrom vinterstid. Helikobakter stormer til og sørger for at det produseres flere T-celler, de tyngst bevæpnede helsevaktene vi har.
Kilde: Forlagsliv
Vil vi leve godt så må vi jammen ta vare på tarmen vår!!