Man kan saktens lure på hva man skal tro på når man får servert «sannheter» om den konvensjonelle matproduksjonen i landet vårt, men etter å ha startet på boken SANNHETEN PÅ BORDET av Niels Christian Geelmuyden så må jeg si at jeg tror mer på det han skriver enn mye som blir servert.
Dessverre så er jeg i den situasjonen at jeg blir syk av mye av maten som selges i butikkene, så jeg har vært nødt til å sette meg litt inn i hvordan maten i Norge blir produsert og selvfølgelig også inntak av denne. Det være seg langt flere sorter enn kjøtt, men idag er det denne delen jeg deler i dette innlegget.
Man kan jo lese mer om dette i boken og så kan man jo vurdere selv. Det er gjort utrolig mye research av forfatteren og jeg er ikke i tvil om at han har rett i sine beskrivelser, dessverre.
«Litt om norsk kjøttproduksjon
Norske kyllinger, kalkuner og griser spiser i dag utelukkende kraftfôr, ikke fordi dyrene har godt av det, men fordi det er billig og gir rask vektøkning. Fôret er typisk sprøytemiddelbehandlet, og giftstoffrester kan gå over i kjøttet som du og jeg skal spise.
Ikke rart at bakterier og parasitter smitter raskt, som igjen har forårsaket en voldsom økning i antibiotikabruk. Økologisk drift fordrer maks seks dyr per kvadratmeter, minst en tredjedel av arealet skal være dekket av halm, flis eller sand, og de skal ha tilgang til uteareal. Det stilles også særskilte krav til fôret.
Svenske Livsmedelverket (tilsvarende Mattilsynet i Norge) fant i 2010 at økologiske egg hadde høyere næringsinnhold enn ikke-økologiske. Livsmedelverket ønsket å gå ut med en generell anbefaling om å velge økologiske produkter, men ble ifølge boken stoppet av EUs konkurransemyndigheter fordi det var i strid med prinsippet om fri flyt av varer.
Konvensjonell svine- og storfeproduksjon innebærer for en stor del et stillestående liv i trange bur. Ifølge regelverket har en gris på 50-85 kilo kun krav på litt over en halv kvadratmeter areal, kyrne kan heller ikke bevege stort på seg. Dyrene utsettes for betydelig grad av stress før og ved slakting, eksempelvis i form av langtransport, og på slakteriet er det tillatt å utsette dyrene for strømstøt hvert tiende sekund for å lede dem frem til bedøvelse og avliving.
I økologisk svineproduksjon har man som mål å la grisene få mulighet til å utøve sin naturlige atferd, som å grave i jorda etter røtter og knoller. Økologiske griser viser seg å bli mindre syke og stressede, noe som også gir høyere kvalitet på kjøttet. I økologisk storfeproduksjon har dyrene tilgang til beite både i og utenfor sesongen. Kosten skal i stor grad bestå av gress og kløver, og egenprodusert korn.»