Jeg holder på å lese boken til Niels Christian Geelmuyden; Sannheten på bordet. Jeg synes den er viktig og trist. Så viktig at jeg ikke kan la være å nevne den i små drypp her på bloggen fremover.
Boken er så mettet at jeg bruker lang tid på å fordøye den, så jeg vil bare komme med små drypp her inne for at du skal makte å lese det og kanskje til og med ta det innover deg til ettertanke og muligens også handling for eget “matliv”. Forøvrig er det jo bare å kjøpe boken og få informasjon om maten vi hele tiden får i oss, og som du neppe vil få noe annet sted i så stort omfang.
Det som er positivt i all elendigheten, er at Geelmuyden etter hvert kapittel ramser opp hva vi fortsatt kan spise og som ikke er sprøytet, tilført antibiotika eller andre skadelige midler.
Idag tar jeg for meg Salmalaksen, er den virkelig så bra for oss som mange tror?
«I sine undersjøiske fengsler har atlanterhavslaksen ikke tilgang på det som en rovfisk skal spise. Man har måttet lære laksen å spise industrielt fremstilte tørrfôrpellets som sprutes i rør over anlegget. Rosafargen i villaks har sin forklaring i at den spiser krepsdyrene marflo i ferskvann og raudåte i saltvann. Begge tilfører fisken den naturlige antioksidanten astaxanthin som gir villaksen et betydelig immunforsvar.» [side 83]
«I 2006 kjøpte den norske oppdrettsnæringen slike fargestoffer for en halv milliard kroner fra det nederlanske kjemikonsernet DSM og tyske BASF. Lenge har det eksistert en vifte med ulike fargenyanser, en såkalt SalmoFan fra kjemigiganten Roche, hvorfra produsentene kan velge ønsket valør på kjøttet. Nesten som når man skal velge ny farge på stueveggene.» [side 83]
«Oppdrettslaksen fødes ved at en stamfiskstasjon selger rogn til et settefiskanlegg. Her fôres ynglen i store tanker med oppvarmet vann innendørs for at den skal vokse fort. Ved hjelp av lysstyring narres smålaksen til å tro at årstidene skifter fortere enn hva som er tilfellet. Slik har næringen klart å presse ferskvannstiden, fra egg til smolt, ned til et halvt år. Hvert individ får vaksine sprøytet inn i bukhulen før de fraktes med brønnbåt til voksenlivet i en merd. Vaksinen inneholder adjuvantolje og en rekke forskjellige antigener, som påviselig fører til systemisk autoimmunitet. En selvdestruktiv tilstand som mange av laksens senere sykdomstilstander antas å ha sin forklaring i.» [side78]
«Som følge av innavl, skader ved vaksinasjon og kunstig fremskyndet modning, med den følge at skjelettet ikke utvikles like fort som resten av fisken, sliter et økende antall oppdrettslaks med deformiteter. De pådrar seg hakaslepp, mopsehode, pukkelrygg, gjellelokksforkortelse, forkortet hale og krokrygg. Enda mer utbredt og alvorlig er det at de indre organene deformeres.» [side79]
«Den ekte laksen klekkes i kjølig ferskvann, skjult i elvesand gjennom vinteren. Barne- og ungdomstiden tilbringer yngelen i familiegrupper som de gjenkjenner på lukten. Når yngelen nærmer seg halvannet leveår, kalles den smolt og begir seg den lange veien mot havet. Opptil fem år kan smålaksen tilbringe i elver og ferskvann. Den kan svømme opptil 30 kilometer daglig, fråtser i krepsedyr som gir den rosa farge i kjøttet, og kan i en alder av tre år veie opptil 13 kilo.» [side 78]
For egen del måtte jeg bli godt voksen og få en matintoleranse før jeg tok fatt i eget matmønster/-inntak. Det var ikke et minutt for tidlig.
Men fortvil ikke – her kommer en oversikt over hva man kan spise:
- Makrell – er den ubestridte vinneren når det gjelder omega-3, med opptil 12 ganger større konsentrasjoner enn man finner i oppdrettslaks.
- Sild – er den vanligste fiskeart i verden, kan brukes på talløse måter og er en vesentlig bedre kilde til omega-3 enn oppdrettslaks. Sild inneholder også store mengder vitamin A, D og B12. Det samme gjelder den mindre sildesorten brisling, som blir til sardiner og ansjos.
- Torsk – inneholder langt fra like mye omega-3 som fet villfisk, men forsyner oss rikelig med D-vitamin og jod. Norge er så heldig å ha verdens største torskestamme i våre nordligste havområder.
- Lange, hyse, lyr og isgalt – er fabelaktig selskapsmat. Sei er også en god matfisk, såfremt den ikke er fanget i ødelagte oppdrettsfjorder.
- Breiflabb, kveite, steinbit, uer og ål er dessverre truede arter
- Sushi og sashimi: Er du glad i sushi og sashimi, lar det seg gjøre å spørre om å få maten servert eller levert uten oppdrettsfisk. Det koster naturligvis litt mer, men originalprodukter har alltid vært dyrere enn kopivarer.
Også fet villfisk kan inneholde miljøgifter som følge av forurensning. De inneholder imidlertid sjelden plantegifter og medisinrester.
Vegetarianere kan få i seg rike mengder omega-3 ved å spise linfrø, valnøtter, algeekstrakt og rapsolje.